Taler og minneord fra familie og nære
Til Ingrid-Elisabeth
Vi husker så godt når du ble født. Det var om natten på min bursdag. Jeg måtte kjøre det jeg kunne for å nå inn til sykehuset med mor før fødselen startet for alvor. Eirny som bare var 1 ½ år satt i baksetet og hylskrek og skjønte ingenting. Jeg fikk mor inn på sykehuset og så måtte jeg kjøre Eirny til mormor og morfar. Det va så vidt jeg rakk tilbake til å være med på fødselen. Jeg vet ikke om det var da du la deg til vanen om å være ute i siste liten men siden hadde du i hvert fall aldri hastverk...
Les hele talen til Ingrid-Elisabeth sin Far.
Hei lille venn
Eg vett iche heilt koss eg ska begynna. Dr e så mye eg vil sei t dg, så mye eg vil du ska se – så mye eg vil me ska oppleva samen!....
Les hele talen til Ingrid-Elisabeth sin eldre søster
Minnetale t vår aller beste vennina, Ingrid-Elisabeth!
Du va den beste av de beste, Ingrid! Det va ingen over og ingen vedsiden! Savnet itte dg e e som et stort, svart, hull. Du kan aldri ersattas. Tanken på at du isje komme tebage t oss, Ingrid, og tanken på at de siste ord har blitt sagt, føles uforståeligt og uvirkelig...
Les hele Therese og Ingvild sin tale
Tale til Ingrid-Elisabeth
Det e rart koss d e når folk stryke med, uansett omstendigheter. Eine dagen e de der, andre dagen ikkje. At Ingrid e vekke, har vel ikkje gått heilt opp for meg ennå, og kor lang tid det vil ta vett eg ikkje helle. Det e møye ein ikkje vett, enten rondt drapet elle koss ein ska reagera....
Les hele talen av Petter Gjelsvik (fra klassen)
Til Ingrid-Elisabeth
At ditt livsløp skulle bli så brått avbrutt var vel noe ingen kunne tenke seg. I denne situasjonen er det selvfølgelig så mange ting som passerer revy, og som det kan være godt å dvele ved....
Les hele talen fra Ingrid-Elisabeth sin farfar.
Minneord Ingrid-Elisabeth
Første gangen jeg snakket med deg satt du på gangen og streiket. Du lærte ingenting på skolen sa du, du kunne alt fra før. Det var ingen vits i å være i klasserommet da. Siden ble det flere diskusjoner...
Les hele minneordet som Ingrid-Elisabeth sin lærer Hans Petter Drangsholdt skrev
Undermeny