Minneord - Ingrid-Elisabeth
Første gangen jeg snakket med deg satt du på gangen og streiket. Du lærte ingenting på skolen sa du, du kunne alt fra før. Det var ingen vits i å være i klasserommet da. Siden ble det flere diskusjoner..
Du hadde dine meningers mot, og du tok ikke fem øre for å fortelle alle som ville høre (og ikke høre) hva du sto for. For de som ikke kjente deg, kunne du gjerne oppfattes som frekk og ufølsom. Det var du ikke!
Mang en gang var frustrasjonen stor når du følte deg misforstått, eller at du ikke ble tatt på alvor av oss voksne. Mange er de som har fått føle at du brydde deg. Og, mange er de som har fått hjelp av deg. På skolen var du dyktig. Utfordringen ble å gi deg utfordringer. Vi ville ikke ha deg streikende på gangen mer. Derfor ble det ofte til at du arbeidet med stoff som var beregnet for klassetrinnet over deg. Det satt du pris på vet jeg.
I klassen var du et naturlig midtpunkt. Liv og latter var det stadig rundt deg. Du var aldri vanskelig å be. Du likte å få ansvar, og satt i elevrådet i flere av årene på skolen. Det er flere år siden du gikk ut av barneskolen nå, men det var alltid et hei og et strålende smil når vi traff deg.
Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at du var død på tragisk vis. Du skulle bli noe stort Ingrid. Du hadde alt som skulle til. Alle som har lært deg å kjenne vil savne den du var Ingrid. Mest av alt familien din og nære venner, men også alle vi andre som fikk lov til å bli kjent med deg.
Vi lyser fred over ditt minne
Hans Petter
Undermeny